Vi skal selge dette flotte huset vårt og idag fikk vi tilsendt prospekt fra megleren. Dette blir jammen spennende! Han venter et bud i morgen, men alt kan skje før den tid. Man vet jo aldri før det står svart på hvitt. Og OM budet kommer som "avtalt", vil det da være et bud vi kan leve med? Det er utrolig nervepirrende!
Jeg må bare si at det er litt blandede følelser rundt dette salget. Man knytter seg så til barnas hjem. Vil helst ikke forandre på det de ser som trygt og godt. Og en ting er sikkert, de trives utrolig godt her! Andrea elsker barnehagen sin og liker friheten her ute. Her kan hun leke i sandkassen, rutsje på sklia eller bare tusle rundt i hælene til mamma og pappa, uten å spørre om lov til alt. OG uten at jeg og Roy blir helt ville om vi ikke ser henne i to sekunder. Planen er jo å flytte tilbake til byen. Der er alt litt mer...anstrengt. Fordi om jeg husker min oppvekst i byen som helt fri og fin. Men så husker jeg heller ikke de første to-tre årene. Uansett, DEN friheten blir nok mer tatt fra oss foreldre, enn fra barna.
Videre blir det litt stusselig å gå fra enebolig til en eller annen leilighet eller halvpart. Prisene er ganske stive i Trondheim:/ Men vi skal få det fint hvor enn vi havner! Med hverandre, kjærlighet og tilfredshet rundt tilværelsen, blir leiligheten mer enn god nok! Og vi kjøper jo ikke hva som helst. Vi skal bruke god tid på å finne "the one".
Her er det kjære huset vi elsker så alt for høyt! Og nå er det til salgs.. Løp og kjøp! 

Litt av en utsikt har vi også. Dette er bare den ene retningen. I leia her seiler cruiseskip, Hurtigruten og mange andre forbi.
Dere synes kanskje det er rart at vi flytter, når vi er så glad i både huset, utsikten og plassen? Det er veid for og imot i lang tid, og vi har funnet ut hva som veier mest. Jeg har et behov for å ha mer muligheter rundt meg. Da tenker jeg på utdanning, jobb, folk, familie, butikker..ja, rett og slett muligheter. Vi har prøvd dette nå og har hatt en herlig tid, men nå er det på tide å gå videre. Roy tenker også å ta litt mer utdanning etterhvert og da ligger alt til rette, i tillegg til at reisetiden hans til/fra jobb blir en del forkortet nå. Han jobbe i nordsjøen vet dere. Det der var bare noen av grunnene, så da vet dere hvordan ståa er.
Som dere sikkert skjønner, sitter jeg på finn.no mange ganger for dagen nå. Prøver å finne noe. Jeg er så redd for å måtte gi bort huset vårt før vi har et nytt å flytte inn i. Tenk det da dere! En mellomflytting. Det høres grusomt ut! Tenk de stakkars barna som må flytte ENDA en gang. Det er uaktuelt!! Andrea ville blitt utrygg av det. Vi skal få ordnet en løsning som fungerer for ungene først og fremst.
Har dere flyttet med barn? Hvordan tok barna det? Snakket dere mye om det? Hva sa dere til dem?